Kroppen

Og det å bli eldre.

Nå har jeg kanskje et litt for optimistisk syn på det her. Kanskje jeg ikke har for mange ondter i kroppen. Men de er nok til at jeg har merket meg de. Og det som har blitt, er at det har blitt en del smerter.

Og for meg nå, nå som jeg har kommet i 30-årene, så er det som om kroppen og jeg har måttet komme til en enighet. At vi må ta vare på hverandre. Tidligere kunne kroppen være frakoblet, noe som bare hang med. Noe jeg kritiserte- og som regel tok for gitt.  Men nå har den, dessverre.. funnet stemmen sin.

Og jeg kan jo ikke noe annet enn å lytte.

Hva er det, i dag, du trenger?

Er det å være i ro? Være i bevegelse? .. Danse, kanskje? Eller ikke da.

Kanskje det er å tøye litt på seg, eller bevege hodet i noen runder til høyre og venstre, frem og tilbake?

Er det å knekke opp noe, som er låst?

Kanskje dra til en kiropraktor, eller en akupunktør - eller er det treningsstudio den trenger? Hva med å svømme?

Jeg tror egentlig ikke det er étt fasitsvar. Og jeg tror den trenger ulikt hver dag. Den også er jo i endring, og trenger pleie ulikt.

For det kan også være en massasje som man får av andre, eller gir til seg selv.

Kanskje, eller, en skikkelig dusj. Med skrubb, eller synging.

For stemmen er jo også en del av kroppen. En del av muskulaturen vi har, som trenger å trenes opp, eller vedlikeholdes. Er litt som ferskvare. Og det er beklagelig å sammenligne kroppen på samme måte!..

Men det er bedre å kalle en spade for en spade. Ikke late som.

Kroppen er i endring!

Det er ingenting vi får kommet unna.

Og den har noe å si.

Så kanskje det er like greit å - bare lytte!

Hver kropp har noe ulikt å si, for den, og vi har levd ulike liv.

Så finn stemmen i kroppen din! Tenker jeg.

Lytt til den.

Og gjerne gi den noen komplimenter innimellom.

Den setter pris på det!

.